THE
ROLLING ONES: Ole Berg-Olsen
(Mick Jagger) (biletet) Lars Fimland
Moberg (Keith Richard) (biletet) Kristian
Roset (Bill Wyman) Carl
Fredrik Hellevang Larsen (Ron Wood) Magnus
Skylstad Åserud (Charlie Watts) Ine
Tumyr (Lisa Fischer) Reidar
Opdal (Chuck Leavell) Grim
Fimland (Bernard Fowler) Knut
Møller (Charlie Watts) (biletet)
En stormfull vinternatt 1999 satte
Stones entusiasten Lars Fimland Moberg ut en annonse i Bergensavisen;
Gitarist søker band til Stones Tribute prosjekt
.
Ole Berg-Olsen ringte ham. Ingen hadde noensinne truffet hverandre før, og ble
raskt kjent med hverandre via twangende telecastere.
Medlemmer
ble bestemt rekruttert med jernhånd. Regelen var enkel: ’’Du må elske Stones!’’
Veien var kort til scenen. I 1999/2000 blåste de håret av Dennis på Garage, Kurt
Nilsen på Laksevåg Rock, og bergenserne foran scenen på Lungegaardsvannet. I
ekte Stones ånd pøste de ut plakater og jungelord i Bergen - og stod plutselig
på scenen og skuet overt et stappfult Akademiske Kvarter saman med kveldens
gjest Kim Fairchild.
Dette
vakte stor oppsikt i det trist rocke-Bergen og var starten på klisjeen
Bergensbølgen. Tid og Sted skrev like godt 4 helsider om bandet - inkludert
førstesiden, oh neste drikkebule stod klar for å få satisfaction.. Den
Stundesløse ble basecamp en stund. I de siste 4 årene har det blitt tradisjon at
The Rolling Ones blåser deg av scenen i romjulen.
Kva
er det som er forskjellen på dette bandet og de 1000 andre Stones coverband i
verden ? ’’Vel’’, sier Lars Fimland Moberg og løfter på leopard jakke skuldrene
- ’’Vi ER Stones, nesten meir enn de er sjølv’’. The Rolling Ones tolker ikkje
Stones sjølv om det var det Engelen helst så at de gorde. The Rolling Ones
planker Stones - ergo de gir publikum NØYAKTIG det de er utan etter. En god
setliste med de beste hits, et par mindre kjente, og krydrer det med hyppig
klesskift av hallik kostymer og solbriller. ’’Vi er i hvert fall 1000 ganger
bedre enn Stones på
sitt værste’’, konstaterer Ole Berg-Olsen.
